Fakta om Sandvatnet

(Fakta fra Statskog, feltregistrering 2005.)

Beliggenhet

Sandvatnet ligger ca 18 km øst for Salsbruket i Nærøy kommune. Det går bilveg fram til vestenden av det store reguleringsmagasinet Storvatnet ca 7 km øst for Salsbruket. Området utgjøres av liområdene som omkranser Sandvatnet og det nedenforliggende Langvatnet. Liene er skogkledte opp til omkring 250-300 m, og områdene ovenfor skoggrensa preges av mye nakent fjell.

Topografi
Den oppsprukne berggrunnen gjør topografien rundt vannet oppbrudt med mange smådaler og mellomliggende småkoller og åsrygger. Kjøringsvassdalen er en relativt dyp dalgang som munner ut i Kjøringsvassbukta i østenden av vannet. Hovedinnløpet til vannet kommer gjennom Kjøringsvassdalen fra Kjøringsvatnet. Bratte berghammere med ur og blokk- mark nedenfor finnes flere steder rundt vannet bl.a. langs begge sider av Kjøringsvassodden.
Geologi
Berggrunnen utgjøres av grunnfjellsbergarter som porfyrisk granitt, grovkornet øyegranitt og øyegneis (Berggrunnsdata- basen NGU). Løsmasser finnes ujevnt og sparsomt avsatt i området sett  under ett, men med lokalt relativt dype morene- avsetninger langs dalgangene.
Vegetasjonsgeografi

Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 40% (ca 6980daa) nordboreal 60% (ca 10460daa). Området ligger i overgangssonen mellom den mellomboreale og nordboreale skogsonen i klart oseanisk seksjon (Moen, A.1998).Vegetasjon og treslagsfordelingGranskog dekker et relativt betydelig areal og er helst knyttet til konvekse terrengformer nederst i liene og langs dalsenk- ninger og lignende hvor det finnes litt dypere løsmasseavsetninger. En humid utforming av småbregnegranskog er den klart dominerende typen. I tillegg til karakteristiske arter som fugletelg, hengeving og sauetelg opptrer det de fleste steder mye skrubbær og bjønnkam i feltsjiktet. Av vanlige arter ellers nevnes gjøksyre, blåbær, gullris, teiebær, linnea og smyle og stedvis hvitveis. Smørtelg er registrert enkelte steder i overgangen til de rikeste granskogstypene. Bunnsjiktet domineres bl.a. av kystkransemose, gåsefotskjeggmose, kystjamnemose, gran- torvmose og stedvis skyggehusmose. Karakteristisk er tette matter med rødmuslingmose på tuer, læger og lignende.

På litt skrinnere mark opptrer også blåbærgranskog ganske vanlig og de fleste steder i en utforming med mye skrubbær og bjønnkam. Orkideen knerot (Goodyera repens) er registrert i denne typen.

Av rikere granskogstyper opptrer storbregnegranskog og høystaudegranskog relativt sparsomt, sistnevnte helst der det er litt åpent og soleksponert. Av arter her kan nevnes vendelrot, turt, skogstjerneblom, bringebær og mjødurt.

Et lite fragment med lågurtgranskog ble også registrert øverst i Kjøringsvassdalen med arter som liljekonvall, kranskonvall, hvitveis, teiebær og hengeaks i feltsjiktet.En glissen, kortvokst furuskog preger store deler den grunnlendte marka langs åsrygger, knauser, myrholmer og lignende. Furuskog opptrer også langs sig i terrenget i overgangen mot myr. I sistnevnte tilfelle dreier det seg ofte om en fuktutfor- ming av røsslyng-blokkebærfuruskog hvor det i tillegg til røsslyng og blokkebær opptrer mye kvitlyng, blåtopp, småtrane- bær, tepperot og rome i feltsjiktet. I bunnsjiktet inngår det her mye storstylte flettet inn sammen med torvmoser.

En humid utforming av knausfuruskog er ellers den vanligste furuskogstypen. Heigråmose, ispedd puter med furutorvmose og andre torvmoser samt en del kystreinlav danner her et ofte sammenhengende teppe i bunnen. I det glisne feltsjiktet inngår bl.a. arter som røsslyng, fjellkrekling, rypebær og bjønnskjegg.

Alm ble registrert 2 steder i området hvor lokalklimaet er gunstig på grunn av lun beliggenhet inntil bratte bergvegger. På begge steder var det bare få eksemplarer med alm. Disse forekomstene med alm virker i det hele tatt marginale og syntes å mangle en del av de varmekrevende elementene som vanligvis er forbundet med alm i regionen. Av arter som ble regis- trert i feltsjiktet her kan nevnes trollurt, vendelrot, hvitveis, skogstjerneblom, turt og bringebær. Sammen med alm er det på begge lokaliteter innslag av til dels grov rogn og selje og trestammene har rik epifyttflora av lav- og mosearter som bl.a. lungenever, skrubbenever, kystkransemose og etasjemose.

Myrene i området er i hovedsak fattige bakkemyrer med bl.a. mye rome, blåtopp, bjønnskjegg og tepperot. Fragmenter med mellommyr ble også registrert et par steder bl.a. karakterisert ved arter som myrfiol, dvergjamne og sveltull. I slake partier langs bunnen av bekkedaler og lignende er det flere steder innslag av fattig gransumpskog med gråor i tillegg til småvokst gran i tresjiktet. Trådsiv og molte er blant de typiske artene her.

 

Skogstruktur og påvirkning

Granskog som står beskyttet til langs smådaler og lignende er til dels grovvokst og virkesrik. Vanlig diameter i brysthøyde blant herskende trær ligger omkring 35 til 40 cm og trehøydene rundt 20 -24m. Enkelttrær er målt med diameter i bryst- høyde opp til 45 og 56 cm og største trehøyde var 26 m. På disse gode bonitetene er grana relativt hurtigvokst og det er registrert aldre fra 137 og opp til 195 år.I de mer magre granskogstypene som blåbærgranskog og overgangstyper mel- lom småbregne- og blåbærtypen er grana derimot langt mer sentvoksende. 5 borprøver herfra viste aldre på henholdsvis 277, 285, 348, 345 og 408 år. Dette er høy alder til gran å være. På herskende trær er det her målt diameter i brysthøyde og trehøyder på henholdsvis 25-30 cm og 15-20 m. På de rikere marktypene befinner granskogen seg utviklingsmessig stort sett i en sen optimalfase med lokale oppløsningsfaser. I de magrere skogtypene er det derimot for det meste tale om aldersfase.

 

 

Furuskogen i området inntar stort sett de aller magreste marktypene og er preget av svært sen vekst, lave trehøyder og en ofte forvridd vekstform med grove grener. Borprøver av en del trær viste (i den grad det var mulig å telle årringene), til dels meget høy alder, eksempelvis 438, 445, 465 og 525 år! (omtrentlig alder).

Furua står lokalt i relativt tette grupper men hovedinntrykket er en glissen furuskog. Spredt småbjørk utgjør et glissent lavere tresjikt og inngår sammen med einer i et spredt busksjikt. Påfallende er mangelen på yngre trær og furuskogen gir inntrykk av å være gjennomgående meget gammel. I de rikere granskogstypene sees dødved mest i form av rotvelter (læger) som det stedvis er ganske mye av. Nedbrytningen skjer her relativt raskt og en ser læger i mange grader av nedbrytning med en del helt overgrodde og langt nedbrutte læger. Gadd opptrer her mest i form av undertrykte trær av mindre dimensjoner.

Der det har oppstått større luker i bestan- dene som følge av vindfellinger og lignende sees stedvis rikelig granforyngelse, for en stor del på langt nedbrutte læger (”kadaverforyngelse”). I de fattigere typene granskog hvor grana gjennomgående er gammel sees dødved mest i form av gadd men lokalt sees også en del læger der det har vært lokale sammenbrudd på grunn av vindfellinger og lignende.

Mye tørre grantopper er typisk for denne gamle granskogen. Furuskogen i dette området synes å ha ligget urørt gjennom lange tider og dette skyldes vel dels den dårlige virkeskvaliteten og den lange transportvegen. Det er derfor til dels betydelige mengder dødved også av furu i dette området, mest i form av gadd, men stedvis også noe læger.

Det ble drevet ut en del tømmer fra området på 60-tallet med utgangspunkt fra skogskoia i Kjøringsvassbukta. Områdene rundt her er derfor en del hogstpåvirket, bl.a. ble store deler av Kjøringsvassdalen uthogd på den tiden. Her ligger det for øvrig et par steder igjen store lunner med råttent tømmer som i sin tid ikke ble transportert ut. Hogstflatene har i etterkant blitt plantet men en stor del av granplantene har gått ut på grunn av det kraftige oppslaget av gras og urter.

Strandrør dominerer for eksempel fullstendig på flatene enkelte steder. Det sees ellers spor etter spredte plukkhogster i form av overgrodde stubber mange steder i granskogen. Dette er hogster fra relativt lang tid tilbake og skogen bærer i dag i liten grad preg av dette.

 

 

Kjerneområder

Stordalen:
Naturtype: Urskog/gammelskog – Granskog

Stort område med grov, relativt gammel og lite påvirket granskog på høy og middels høy bonitet. For det meste nordvest til nordvendt li- skog med humid preg. Store mengder rødmuslingmose på tuer, læger og lignende. Stedvis mye dødved med til dels lang kontinuitet. Funn av svartsonekjuke (Phellinus nigrolimatatus) og praktbarksopp (Veluteceps abietina). Rik epifyttflora med skrubbenever og lungenever på rogn og gråor. Trestammer og lignende rikelig bevokst med brun korall-lav. Av karplanter er det registrert knerot (Goodyera repens).

Bekkedal S for Sandbukta
Naturtype: Urskog/gammelskog – Granskog

Her er grovvokst, lite påvirket gammel granskog. Mest småbregnegranskog, noe storbregne- og innslag av høystaudegranskog. Registrert grantrær med diameter i brysthøyde fra 52 til 56 cm og trehøyder opp til 26m. En del læger men få langt nedbrutt. Steinet og blokkmark stedvis. En del lungenever og skrubbenever på rogn og gråor.Ur og brattli SØ for Kjøringsvassbukta

Naturtype: Rik edelløvskog

For det meste grov ur og blokkmark nedenfor brattheng med artsrik moseflora på steinblokker, trestammer og læger med bl.a. store mengder storstylte og rødmuslingmose på steinblokkene. Eksemplarer av alm og rogn med rikt utviklet lungeneversamfunn og moseflora på stammene. Eksemplarene av alm er flerstammet og til dels grove og sansynligvis meget gamle. Av karplanter er det bl.a. registrert trollurt, turt og vendelrot. Trolig på grunn av den nordlige eksposisjonen ble det ellers ikke registrert varmekrevende arter som ellers ofte er forbundet med forekomster av alm i regionen.

Ur og brattli V for ReinkjølenNaturtype: Urskog/gammelskog – GranskogHer er rik og grovvokst granskog nedenfor parti med ur- og rasmark hvor det bl.a. vokser litt alm. Enkelte kjempe-eksemplarer av gran med diameter i brysthøyde på opp til 55 cm. Lokale sammenbrudd med mye læger og en del naturlig foryngelse i åpningene, mye i form av ”kadaverforyngelse” på langt nedbrutte læger. På granlæger er det funnet svartsonekjuke og praktbarksopp. Rike lungeneversamfunn på alm, selje og rogn. Det er lokalt mye smørtelg.

Kjøringsvassdalen NVNaturtype: Urskog/gammelskogØverst i lia er det en del grove osper. Videre ned lia kompakt granskog som til dels er flersjiktet med en del smådimensjoner av undertrykte trær. Forholdsvis lite læger men stedvis en del både ferske og gamle og funn av svartsonekjuke på et grovt og kvistrikt gammelt granlåg. Stort sett småbregnegranskog men nederst i lia litt lågurtgranskog.Lokaliteten Sandvatn er vurdert som nasjonalt verneverdig først og fremst på grunn av å være et relativt stort område med gammel og hovedsakelig lite påvirket barskog og utgjør en landskapsmessig helhet ved å bestå av liområdene som om- kranser vannene Sandvatn og Øver- Langvatnet. Hele nedbørfeltet med de omgivende høyfjellsområdene er dertil så godt som fritt for tekniske inngrep og kan også forventes å forbli det på grunn av den svært avsides beliggenheten. Lokaliteten skulle derfor være velegnet som for eksempel overvåkingsområde for langtransportert luftforurensning og lignende.Deler av området omkring Kjøringsvassbukta preges av hogstene som foregikk på 60-tallet. Den delvis mislykkede gran- foryngelsen ved planting gjør at granskogen her med tiden vil reetableres naturlig. Hogstpåvirkningen i området ellers må karakteriseres som svært liten da det stort sett dreier seg om ekstensiv plukkhogst fra nokså lang tid tilbake. Særlig er furuskogen svært lite påvirket av hogst. Mengden dødved er av samme grunn stedvis betydelig og det er funnet arter som indikerer lang kontinuitet i dødved.

Området skårer derfor alt i alt relativt høyt på forekomsten av gammelskogstrukturer.

Alle eksposisjonsretningene finnes representert i området, og det er derfor en relativt stor bredde av vegetasjonstyper innen området. De aller rikeste typene er likevel sparsomt representert men det må understrekes at sørvendte deler av området i nordøstre del ikke ble undersøkt på grunn av tidsmangel.

De er registrert flere relikt-pregete forekomster med alm. Bortsett fra alm er det funnet lite av varmekjære arter i feltsjiktet her. Lokaliteten scorer høyt på kriteriet som større forekomst med gammel kystbarsog med preg av urskog under overveiende naturlig dynamikk som påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad et al. 2002).

Comments are closed.